Internasjonale konflikter og konfliktløsning

I hele etterkrigstida (etter 1945) har det vært en rekke kriger i mange land i verden. De fleste krigene i dag er borgerkriger, og det er Afrika som er hardest rammet. Årsakene er ofte etniske motsetninger, fattigdom og udemokratiske regjeringer som undertrykker folkegrupper. Borgerkrigene er ofte langvarige, de utkjempes med enkle våpen og rammer sivilbefolkningen hardt. Det er en klar sammenheng mellom krig og fattigdom. Krigsherjede land er de aller fattigste i verden.

Terrorangrepet mot USA 11. september 2001 forandret konfliktbildet i verden. Selv supermakten USA er sårbar fra godt organiserte terroristgrupper. USA samlet en stor allianse mot terror og fikk støtta også av FN for å fjerne Talibanregimet i Afghanistan. Men da USA gikk til krig mot Irak for å fjerne Saddam Hussain uten støtte i FN i 2003, oppstod det en dyp politisk splittelse mellom USA og Europa.

FN ble stiftet i 1945 for å forhindre nye kriger i verden. FN-pakten forbyr angrepskrig, og det er bare FN som kan tillate militære operasjoner. Sikkerhetsrådet i FN prøver å få partene i en konflikt til å forhandle og kan gå inn som mekler. Videre kan FN vedta forpliktende økonomiske straffetiltak (sanksjoner) mot stater som bryter freden. Sikkerhetsrådet kan også vedta å gripe inn militært med fredsbevarende eller fredsopprettende styrker. FN har ikke egne militære styrker, og er derfor avhengig at medlemslandene stiller opp. Norge har deltatt i mange fredsbevarende operasjoner. Sikkerhetsrådet i FN har 15 medlemmer, stormaktene USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina har fast plass og vetorett, de andre er valgt for to år om gangen. FNs arbeid for å bekjempe nød og fattigdom i verden styrker også arbeidet for fred.