Økonomi, utvikling og globale miljøproblemer

Vi lever i en globalisert verden. Vi kjøper varer som er produsert over hele verden, vi reiser mer enn før, og med Internett og andre medier er det lett å holde kontakt med hele verden. De største flernasjonale selskapene har etablert bedrifter i de fleste land i verden. Og de største oljeselskapene og bilprodusentene i verden har større omsetning enn størrelsen på det norske bruttonasjonalproduktet (BNP)

Den Europeiske Union (EU) knytter 25 medlemsland i Europa sammen i et nært økonomisk og politisk samarbeid. Norge er ikke medlem av EU, men er knyttet til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen.

Bare en liten del av verdens befolkning bor i de rike industrilandene i nord. De fattige landene i sør som vi kaller utviklingsland er ikke en ensartet gruppe land. Noen land har vært gjennom en rask industrialisering og økonomisk vekst (nyindustrialiserte land). Nesten én milliard mennesker lever i ytterste fattigdom og sult. Problemet er størst i Afrika, men et land som India, er samtidig et nyindustrialisert land og har flest fattige i verden.

Delvis er det ytre årsaker til utviklingslandenes fattigdom. Mange utviklingsland har en fortid som kolonier. Det er fortsatt et mønster i verdensøkonomien at landene i sør produserer dårlige betalte råvarer, mens industrivarene fra nord blir dyrere. Mange fattige land er rammet av gjeldskrise etter feilslåtte utviklingsprosjekter. Indre årsaker hos utviklingslandene selv kan være mangel på utdanning, korrupte og udugelige ledere og ikke minst borgerkriger.

Rike land gir bistand (utviklingshjelp) for å hjelpe utviklingsland ut av fattigdommen, men de midlene som gis, er små. Et annet tiltak er å åpne våre markeder for import av ulandsvarer.

Vårt store forbruk har ført til en rekke globale miljøproblemer. Drivhusgasser som CO₂ bidrar til temperaturstigning og mer uvær. Sur nedbør dreper fisk i elver og vann og skader skogen. KFK-gassene bryter ned ozonlaget som beskytter mot skadelig stråling. Disse miljøproblemene kjenner ingen landegrenser og kan bare løses ved at verdens stater samarbeider. Kyotoavtalen er en beskjeden begynnelse for å redusere utslippene av klimagassene.

Nettressurser

Verdensmagasinet X. Magasin for utviklingsspørsmål og utviklingsland

http://solidaritetshuset.org/x

The World Factbook

http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/

CIA

jasiden.no

Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island

http://www.europakommisjonen.no

FN-sambandet

http://www.fn.no

UN: Economic and Social Development

http://www.un.org/esa

Diverse utviklingsspørsmål på engelsk

FNs nordiske informasjonskontor (UNIC) i København

http://www.un.dk/norwegian.htm

Forum for miljø og utvikling

http://www.forumfor.no

Global.no Internett-portal om globale spørsmål

http://www.global.no

Motattac

http://www.motattac.no

Nei til EU

http://www.neitileu.no

Norad

http://www.norad.no

Operasjon Dagsverk

http://www.od.no

RORG-Samarbeidet

http://www.solidaritetshuset.org/rorg

Et samarbeid blant norske, frivillige organisasjoner som har rammeavtaler med NORAD om støtte til å drive opplysningsarbeid i Norge om nord/sør- og utviklingsspørsmål.