Norsk ungdom går svært sent ut i arbeidslivet, viser en ny OECD-rapport. Ineffektive studier og for mye deltidsjobbing er et problem for et arbeidsmarked som skriker etter folk, mener arbeidsdirektøren.
Først etter at de har passert 24,5 år er flertallet av norsk ungdom i arbeid. Dette plasserer Norge nest sist i en OECD-kartlegging av overgangen mellom utdanning og arbeidsliv i 14 land. Blant landene hvor ungdom starter i jobb lenge før i Norge, er USA, Storbritannia, Sveits og Irland, hvor jobbdebuten fleste tilbakelegges i 21–22-årsalderen.
Bare i Spania er ungdom enda eldre enn i Norge når de begynner å jobbe, med ett år senere arbeidslivsdebut. Ungdom i Danmark og Sverige plasserer seg litt foran Norge.
Både utdanningslengde, ”sabbatsår” med reising og mangel på arbeidsplasser bidrar til at ungdom i OECD-landene generelt entrer arbeidslivet senere enn før. Men mens høy arbeidsledighet gjør det vanskelig å komme seg inn på arbeidsmarkedet i mange land, er ungdomsledighet nesten ikke-eksisterende i Norge.
Reiselyst
Reiselyst er derimot norsk ungdom utstyrt med i monn. Siden behovet for å oppdage verden er kombinert med høy kjøpekraft, er andelen ungdom som bruker tid på å reise før de begynner å jobbe særlig stor i Norge.
I Danmark hevdes det at ungdoms ”selvrealisering” med reising og sen debut på arbeidsmarkedet er blitt et samfunnsøkonomisk problem, siden det er mangel på arbeidskraft i landet.
Her i Norge gikk arbeidsdirektør Ted Hanisch nylig ut og varslet at tilgangen på arbeidskraft i årene som kommer ikke vil dekke behovet, slik at vi vil ha bruk for opp mot 40 000 innvandrere i året om et tiår.
Hanisch bekrefter at det er kjent problem for arbeidsmarkedsetaten at ungdom kommer seg sent ut i jobb.
– At ungdom kommer tidligere ut i jobb vil ikke løse hele behovet for mer arbeidskraft. Men at mange først kommer ut på arbeidsmarkedet når de er så gamle som 27–28 år, som i dag, er et problem, sier Hanisch.
Han mener den store utbredelsen av deltidsarbeid ved siden av studiene ikke har noen positiv effekt på arbeidsmarkedet.
– Slik får de jo kontakt med arbeidslivet, men på feil måte. Folk bør heller studere mer effektivt, og komme i full jobb tidligere, sier han.
Kortere studier
Hanisch håper at oppfølgingen av arbeidet til Mjøs-utvalget, som har utredet endringer i norsk høyere utdanning, vil føre til mer effektive studier i Norge. I sin innstilling går utvalget blant annet inn for å legge om gradene ved universiteter og høgskoler til internasjonalt tilpassede bachelor- og mastergrader. Dette vil medføre at mange tar kortere utdanning enn dagens cand. mag. og hovedfag.
Utvalgsleder Ole D. Mjøs er ikke overrasket over at norsk ungdom er blant dem som bruker lengst tid på å komme seg ut i arbeid.
– Utdanning er alltid verdifullt, men slik vi har sett det, har både samfunnet og studentene fordel av at vi hever studiekvaliteten og intensiteten. Ved å studere kortere, men bedre, får studentene også mindre lån, og bør kunne satse for fullt på studiene mens de pågår, sier Mjøs.
